Allehelgens Dod I Helveds Rike

Uren er aktens utfoldelse og tanke
Uten hemning i ukjent ekstase
Ei ett tilbørlig ønske om å avle avkom for Gud
Frivillig nedsmittet og gjennomsyret
I kjødelig sødme
Fengslet av løgn og ulydighet.

Menneskets skrøpelige atferd
Må tuktes med heder og ære blir det sagt
Men godhet fødte evig ondskap kun
Da Edens tyrann skjenket frukten.

Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold
Når himmerikets salige urett
Og svulstige barmhjertighet
Vekker forkastelse ved vårt åsyn.

Gnisten har slått flamme
Og piner i pestilensens vilje
De ynkelige slaver knelende i skam
Besvangret med skyld og miskunn.

Ætlinger som sverger eden
Med troskapsløfte om å ugjøre freden
Å styrte himmelslavers velvære
Og triumfere i kulde til Dyrets ære.

Vredens beger renner over
I forherdelse fra opprørdjevlers svovelvind
Glødende, fra regionen av Belial's barn.

Avlet hinsides harmens trossende tind.

De siste tegn fra Kristi tapende engler
Brenner ubønnhørlig i ravnens ild.

(repeat 2nd verse)

Smertefull og blek er døden
Med blodstyrtning fra lysets gild
Dødens fremmøte sparer ingen
Det fromme liv kveles av egne tunger
Den kosteligste jord blir pyntet
Med fattigdom og hunger.

Utspente vinger over Mørkets dype svelg
Satt til verden for å meske seg
Med pest og død
Fråtsende i synd og hor.

Overmakten fra pølens bastarder
Nærer behag i syndens hierarki
Et evig liv i paradis
Er fullkommenhet i Satans dynasti.