Glemt

The silence inside this place is screaming
Here, were the roses never wither, as they never bloomed
Here the sun never shone
Even the darkness never came in.

No hope, no fear
An ocean of tears, that never fell
Tomorrow brings remembrance of opened wounds
The light invaded the endless darkness.

A soul, which birth was denied
A soul that became forgotten.

The darkness fades away even the brightest colour
The street is empty, and leads to nowhere
A shrilling scream, that no one heard
Who cares? We can all be free.

"Tomorrow is a new day
But today was new as well...
... For only thing is fear fealt
The fear of life".

Fallen asleep, wrapped in a blood red blanket
Two dead eyes are staring into emptiness
From a soul, which birth was denied
Death greets the one life forgot.

[Norwegian]

Hvor stillheten er øredøvende her inne
Hvor rossene aldri visner, da de aldri blomstret
Her fant solen aldri frem
Selv mørket snur i døren.

Intet håp, ingen frykt
Et hav av tårer som aldri rant
Morgendangen bringer bud om åpnede sår
Lyset invaderte det endeløse mørket.

Den klareste farge blir dim om natten
Gaten er tom og leder ingensteds
Et strik som skar, men ingen hørte
Hvem bryr seg? Vi kan alle bli fri.

"I morgen er en ny dag
Men det var også i dag...
...Blott den ene frykten kjennes
Frykten for lyvet".

Sovnet inn, i ei blodrødt pledd
To døde øyne stirrer tomt
Fra en sjel som ble nekter født
Døden hilset den som lyvet glemte.