Hymne

Paa den skinnende idavoll
Var lidskjalv skuen kald og vid
Fra det eneraadene yggs oye
Ved de uenddelige greners tingplass
Med rutteri nivelheim kvergjelme
Kunne ondskapens bitende kulde fules i marg og bein
Der de sylskarpe tenner banet vei
I den krystallklare jotnekjelda
Klang gjallarruner av det hvite urdarvann
Daain dvalin dunuyr duratro
Forhekset av de livsbaerende knopyer
Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne.

Ask vet jeg reise seg
Yggdrasil kalt
Kvit aur uses over treet
Derfra kommer dogg
Som i daler faller
Staar evig grunnover urd kjelda.

[English translation:]

Hymn

On the shining Idavoll19
Was Lidskjalv's20 look cold and wide
From the sole-ruling eye of Ygg21
By the Ting-place22 of the endless branches
With roots in Nifelheim's Hvergjelmir23
Only the biting cold of evil is felt in marrow and bone
Where the drill-sharp tooth clear the way
In the crystal-clear giant source
Resound the Gjallar-runes24 from the white water of Urd25
Daain Dvalin Dunøyr Duratro26
Bewitched by the life-carrying sprouts
Amid evil insults from Nidhogg's27 Verfolne28.

I know an ash-tree raises itself
Yggdrasil coldly
White sand is poured over the tree
Thence comes the dew
That falls in the vales
Stands eternally green over Urd's spring.