I Lys Av Mørket

Eldgamle volven hun sitter å remjer
Om hardbarka menn, og ei tid som er forbi
Men like som våset er det sorg hun forteller
Et kall kom til meg fra ei fordums tid
Jeg taler til deg fordi du er den skitne
Ditt blod renner svart fra det soltomme land
Som arving av Loke har du blod på din kappe
For Svikerens skam renner inn i din hand
Alle som en har jo sett dine drømmer
Om menn som ligger døde og en hane som er svart
For kriger er du født, det er det du er skjenket
Er det derfor du våker hver eneste natt?
Jeg hører din stemme og klangen er dyster du farer med logner, din seidende vette.

Jeg våker om natten for å kjempe i slaget
I gudenes ånd på den livløse slette
Stanken av Valhall fyller ditt blod
Men du stammer ikke fra adlete menn
Tanker om hat og en oppråtten vilje
For du er jo Svikerens trofaste venn
Et lik som du elsker er det du forsoner
Hun bandt deg jo til seg med heksenes tvang
Som Nighogg hun tappet ditt blod og din sjel
For hun horte ikke din sorg i din sang
Jeg ser at du lever, men snart er det over
Du vises jo bare til spott og til spe
Din død var nok skrevet på siden til heksa
Mine tårer de trillet, mens hun kunne le.