Kor

Bleke barn med tunge, mørke blikk, forvillet hår i sortinnrammet øye
Støv i rommet, tyngende gotikk, dype toner, lyse, dystre, høye.

Fortrengt den egne, klare, frie tanke, gitt sin plass i de fordømtes kor
Ingen hører barnehjertet banke, søstre kjenner aldri mer sin bror.

Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk
Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk.

Hvitt og is i sprukken barnestemme, tomme blikk i kull og grånet sort
Levende i mørkets egne gjemme, er ordene som sakte flyter bort.

Kjølig smeken mot en bøyet nakke, frysning kallet frem av barnesang
Lar tonen gå, lar uredd blikket flakke i det kor som reiste seg av tvang.

Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk
Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk.