Over Bleknede Blåner Til Dommedag

Langt om lenge det stormens blest
Slår tidevannets sprekninger
Slår hav på en skatt
Har snart alle skogstjern frosset
Og snøen dekker en fjelltopp.

Stripels kriger traust han var
Som satte sitt mot i gammel tid
Vandrer hen til dodoy skar etter sin bane
Storgildt strid.

Bleser bleknede blåners land
Overforlatt og dunkel jord
Og bra for fedre som har seiret
Norskehavets skumrings fjord.

Reisen gjennom dimmen er grå
For meg er den et skall av forfars liv.

Blesne blekne blåner fjell
Inn i en gråvendt natt
Jeg reiser over bleknede blåners fjell
Og her i mørket er jeg forlatt.

Snart har snø tynget hver en grend
Snart har kong vinter beseiret jord
Her hvor en gang de gamle falt i marken
For å legge den øde øy
Og gjøre den ren.

Over bleknede blåners fjell
Jeg drar i dens dunkle mørkmanns ord
Over land hvor fedres kamp har seiret
Hvor vikingsverd satte tydelig spor.

[English translation:]

[Over Far-Away Lands Until Judgement Day]

At last the raging wind of the storm
Makes the tide crack
Makes the ocean overturn a treasure
Has soon frozen every forest pond
And the snow covers every peak.

Stripel's warrior stout he was
Who placed his trust in an ancient time
Wanders off to Dead Island rift after his bane
Grand battle.

Howling bleakened far-away lands
Over-abandoned and dark earth
And good for fathers who are victorious
The Norwegian ocean's twilight fjord.

The journey through the dim is gray
For me it is a shell of forefather's life.

Howled bleakened far-away mountains
Into a gray-turned night
I journey over bleakened far-away mountains
And here in the darkness I am abandoned.

Soon snow has burdened every branch
Soon King Winter will have conquered earth
Here where the old ones once fell to the ground
To lay the island deserted
And make it clean.

Over bleakened far-away mountains
I sojourn into its dim darkman's* words
Over lands where fathers' struggle has been victorious
Where viking swords left a clear mark.