Til Tor Ulven (Søppelsolen)

Som å søke beskyttelse mot mørket
I armene til et speil
Hos den som kastet deg ut
Fra din egen dyriske varme
Siden er du siamesisk alene
Med et nattlodd i hver av dine fire hender
Det er ennå før drukningen
Eller trekningen.

August
Plutselig fikk jeg øye på deg
Inne i det forlatte kjøkkenet
Et askebeger med en sammensnørt epleskrott
En sigarett stump en kirsebærstein
Hvor mange dager eller uker
Er det siden det falt så heraldisk på plass
Et rundt blikkaskebeger med bunnen dekket av et svart kornete belegg
Som jord med vulkansk aske.

Det som roper i deg
Roper ikke på deg.

Mai
Ansiktet en nisje
Der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer
Når det er stille virker tyngeloven større
Ingen frukt nå bare blomster
Jeg tenker på et gult eple i regnet
Det er spist.

Dyrene er spist og kommer igjen
Vi blir ødelagt og kommer igjen.

Det som ikke kan se seg selv ser gjennom deg.

Desember
Tilfrossne fotspor
Riller kvadrater kors fiskebeins mønster overstrødd med et tynt lag puddersnø
Så kontrasten mellom de opphøyde og de lave partiene blir tydelig
Der hvor mange individuelle spor møtes
Flyter de sammen i en nesten enhetlig ruglette tekstur
Overfloder av spor nærmer seg det sporløse igjen fra motsatt side.

Det som ikke kan skrike selv har ingen angst
Det trenger ikke ditt skrik.

Som å søke beskyttelse mot mørket
I armene til et speil
Hos den som kastet deg ut
Fra din egen dyriske varme
Siden er du siamesisk alene
Med et nattlodd i hver av dine fire hender
Det er ennå før drukningen
Eller trekningen.