Svartesmeden Og Lundamyrstrollet

Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal
Da va dai daga dao ra draiv trådl i adle grende
Or haug å hamra, adle staa i frao, å gjore jabnast ubya
Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk itte aodaga
Da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste bøgdi. Svartesmien aotte ait trållsverd
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.

Han stelde seg, stakk Flusi i slirao
Tok ni bakkadn å følde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framføre seg
Ho skjain å blainkte i maonaskjine
Å no saog han Londamyrstrådle so laog å sov
Styggjele stort å hadde braitt seg midt ut yve myri.

Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt å sverd
So fekk han no råyna daim bi gjera ende pao uvite
Darme raiv han Flusi å rik staole rett i bringao pao ra
Dao vakna fodla trådle å skvatt opp
Da vrai seg onde styngjen å fraista kvitta seg me sverdet.

"Stikk å drag" skraik trådle å tainkte å fao
Svartesmien ti å dra sverde aott seg atte
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien
Å darme drog han vegen sin viare ti sjøs.

No laut trådle ti. Dao Svartesmien for haimatte
Va ra daudt, å so stakk han Flusi i slirao
Men dao åpna ra seg tri porta hiti Låftesnesfjedle
Å utao dai urde å krauk ra trådl, smaoe å store
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.

So kom dai å tok Londamyrstrådle mødlo seg å drog ra me aover
Fjorn å inn igjøno ran støste portn
Dar kvark trådlatye
Siao lit portadn seg atte
Å fjedle gjåymde ra skremlige følgje i faonge sitt
I laonge tie ittepao ottast fålk å fara her, å helst om kveldadn
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine
Skrymsledn råyvde seg, å ri tyktest håyra trådlaskrik gjøno daln
Kan henda trådli va attekåmne.