Vinterdoden

Tiden er kommet som engang var fortalt
der menneskets verden i sorg skal bli lagt
Tre kalde vintre legger sin bleke arm
rundt Månnheims frostbetonte land.

Et skall av skjebnens dystre tone
setter sprekker i dødens frosne krone
Sulten venter verden derunder
forbi porten og Hels ulvehunder
Frå en verden av evig fortapelse
til en ånnen med bøddelens fortatelse.

En hyklersk strid blant levninger
fortapt i vinterdød
graver åpne på snøen så blodrød
Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd
spunnet blir nornenes skjebnesbånd
Lagt i frossen aske.

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet
Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet
Så trist alt er- det sørgelig fortalt
Farvel- en tom evighet, alt er forfalt.

Tid er ei tid her mer
Liv er ei liv noensted
Et øye kan ei som et øye se
Forsvunnet er alt folk og fe
Hører ei en vissen tone mer
Sanser intet, føler intet
Vinterdøden flere hundre dager lange
tok alt.. men vent..