Vinterdøden

Tiden er kommet som engang var fortalt
Der menneskets verden i sorg skal bli lagt
Tre kalde vintre legger sin bleke arm
Rundt Mannheims frostbetonte land.

Et skall av skjebnens dystre tone
Setter sprekker i dødens frosne krone
Sulten venter verden derunder
Forbi porten og Hels ulvehunder
Fra en verden av evig fortapelse
Til en annen med bøddelens fortatelse.

En hyklersk strid blant levninger
Fortapt i vinterdød
Graver åpne på snøen så blodrød
Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd
Spunnet blir nornenes skjebnesbånd
Lagt i frossen aske.

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet
Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet
Så trist alt er- det sørgelig fortalt
Farvel- en tom evighet, alt er forfalt.

Tid er ei tid her mer
Liv er ei liv noensted
Et øye kan ei som et øye se
Forsvunnet er alt folk og fe
Hører ei en vissen tone mer
Sanser intet, føler intet
Vinterdøden flere hundre dager lange
Tok alt.. Men vent..

[English translation:]

[Winterdeath]

The time has come as once was told
Where man's world will be lain in sorrow
Three cold winters puts their pale arm
Around Mannheims frosty land.

A shell of fate's sombre tone
Cracks death's frozen crown
Hungry the world waits thereunder
Past the gate and Hel's wolves
From a world of eternal damnation
To another with the executioner's pardon.

A hypocritical battle among remnants lost
In winterdeath
Graves open in the bloodred snow
Lives are lost at the hand of the enemy and oneself
The norm's band of faith is being spun
Lain in frozen ashes.

The battle of the despairing- tears bound to eternity
All cries of pain are gathered- to the hellcastels prophet
All is dismal- the tragic is told
Farewell- an empty eternity, all as decayed.

Time is not time here anymore
Life is not life anywhere
An eye can not see like an eye
Gone are the people and beasts
Never hear are withered note again
Sense nothing, feel nothing
The winterdeath hundreds of days old
Took everything.. But wait..