Åsgårds (Fall I)

Den gang da de var
Fremdeles betraktes og er
Samt blir i neste tider
Portene til evigheten.

En ser med lukkede øyne
Og verden er blind
En hører at alt er stille
Og verden er stum.

Men langt inn i folkesjelen
Ved hjerteroten
Begravd dypt der inne
Med åndelig appetit.

Åsgards prakt lå øde
Og fallet varte lenge
Som frosset i tid
Smeltet av menneskets sinn.

Men norrøne krefter dveler
Og vil riste hver et fjell
Rive i stykker ved roten
Alt som spytter i vantro
Og mennesket gikk tilbake
Og mennesket fant seg selv.

[English translation:]

The Fall Of Asgard I

In times when they were
Still beheld and are
And become in times ahead
The gate to infinity.

One looks with closed eyes
And the world is blind
One hears that all is silent
And the world is mute.

But deep down in the core of man
At the root of the heart
Buried deep within
With spiritual appetite.

The glory of Asgard was laid in waste
And the fall lasted long
As frozen in time
Melted by the mind of man.

But Norse forces are dwelling
And will shake every mountain
Rip apart at the roots
Everything that spits in disbelief
And man returned
And man found himself.