Havtrollet

Dypt inni gammalskauen bodde det et troll
Med vemmelse for trær og greiner
Han lengtet evig mot det åpne hav
Blant blåmyras vene enger.

Det sies den som søker ut av skogens favn
Går en sikker død i møte
Men trollet svingte hammeren klokt
For å skåne seg for solens vrede.

Hele natten hamret han
Og tryllet frem et slitent trau i nattens dis
Etter mange timers træl
Fikk han endelig seile ut i det fri.

Se, han driver med havet
Og havets horisonter får leve igjen
Rykter om lykke er sanne
Se blåmyras haller bli havtrollets hjem.

Der nede i dypet var en skygge stort som fjell
I avgrunnens mørke hviler livets farvel.

Rådløs drev han natten lang
Uten tegn til land i sikte
Sulten tæret kropp og sinn
Var drømmen om et liv til sjøs fortapt?

Avgrunnen åpnet seg til havets mørke gap
Trollet hev seg fryktløst inn
Med dolk i hand
Og hjertet fylt av hat.

Se, han driver med havet
Og havets horisonter får leve igjen
Rykter om lykke er sanne
Se blåmyras haller bli havtrollets hjem.