Nekroalkymi

En gravlund står av Gud forlatt
Ikledd evig, hedensk natt
En gikk her inn i evighet
Men skal ei skjenkes himmels fred.

Seidmannen veiver sin barlindstav
Over en hauggammal alvegrav
Her vekkes minner av forfedres strid
Ut av sin dvale til nyvunnet liv.

Liktorven brytes av en markspist hånd
Fra dødsriket stiger en bortglemt ånd.

Daudinger oppstår fra ukristnet jord
Bundet av seidmannens trolldomsord
Avgrunnsporten åpnes dеr hvor døden satt sin rot
De døde skal igjеn få gjøre blot.

Nekroalkymi!

Seid er seid om verden stod i brann
Seid er seid om vi stod for jordens rand
Seid er seid om alle land lå øde
Seid er seid om alle mann var døde.

En kulde brer seg over marken
Gjennom margen går et gys
Fruktbar jord blir om til ørken
Et vintervelde lagd av is.

Urnorsk trolldom setter mann mot mann
Hjerter vris med blod på tann
Dømt til å vandre en hvileløs sti
Av hedenskapets nekroalkymi.