Storm

En stund var gått sia skuta dro
Mannskapet svettet og bølgene slo
Vi fulgte kursen for fulle seil
Uvisse om at en storm var på vei.

Himmelen åpnet seg
Vi klamret oss til stag og spleis
Styrmannen druknet, og masten brakk
Helvete våknet denne natt
Kyklopisk tordendrønn
Kapteinen ba sin siste bønn
Aldri om vi kommer fra med livet i behold.

Fanden gir og fanden tar
Glem det liv som en gang var
Fandens giv for nattens nød
Før vi våkner skal vi dø!

Etter mange timer i stormens vrede
Nådde skipet endelig havn
Stanken av gjenglemt, fremfaren aske
Vekket frykten i alle mann.

Storm!

Vi fant et vertshus og slo oss ned
Her kunne alle ta en øl i fred
Jeg kom ved uhell til å velte et glass
Og det var slik det hele gikk i dass.

Never fløy fra hver en kant
Mens flasker knuste og blodet rant
Kokken slo ut tenna på en møy han tok for fant
Rundjulte rømte vi med lommer fylt av husets dram
Men fra havna så vi skipet seile fra oss alle mann.

Fanden gir og fanden tar
Glem det liv som en gang var
Fandens giv for nattens nød
Før vi våkner skal vi dø!